Det er gripende lesning, og jeg er glad jeg ikke arbeider i skolen, med det ansvaret det faktisk innebærer. Samtidig har jeg stor sympati for moren, selv om hun må ha vært en pain in the ass for andre involverte.
Det man lever i, blir man blind for. Omsorgssvikt er et sterkt ord å bruke om et menneske som har gjort alt som har stått i hennes makt for å hjelpe sin datter - og da tenker jeg ikke på dine ord i boken, men på samfunnets reaksjon.
Hennes makt var bare ikke vidtrekkende nok, og psykologisk sett er det fullt forståelig at hun får tunnelsyn. Tittelen er til de grader dekkende. Vi snakkes. Elisabet