Året er 1961. Ei ung norsk jente, Grete, haiker alene fra Norge til Paris, hvor hun har planer om å arbeide som au pair og å lære fransk. Hun havner i stedet i beatnik/bohem-miljøet, og livnærer seg ved å tegne bilder med fargekritt på fortauene. De lever sitt liv nede ved Seinen, med sine gitarer og sine baguetter, mens de vinker til turistene på de store sight-seeingbåtene, og føler seg langt rikere enn dem. I begynnelsen av 1962 haiker Grete og ei venninne derfor videre til Tanger i Marokko. Denne hvite byen på Afrikas nordlige hjørne var blitt et samlingssted for amerikanske beat-forfattere, kunstnere og "beatniks". Mer eller mindre berømte beat-kunstnere og poeter samles hver dag på kafeene langs stranda, og i dette miljøet møter Grete mannen hun skal bli gift med og få to barn med, den fargede amerikanske beat-poeten Ted Joans. Mer enn 50 år senere forteller hun om hva hun opplevde i disse årene. Om haiketurene, om tiden i Paris og Tanger. Om mannen hun giftet seg med på Gibraltar, og siden ble skilt fra. Om utfordringene, festene, hjemkomsten. Og om rasismen...