Tyske Peter Sloterdijk (f. 1947) har siden årtusenskiftet vært en internasjonalt toneangivende tenker rundt spørsmål om globalisering og økologi. I en rekke bøker som kombinerer spekulerende antropologi med idehistorie, forsøker han a. komme på øyehøyde med dagsaktuelle situasjoner og utfordringer. I samme båt framstår som eksemplarisk for Sloterdijks filosofiske grunnorientering og temperament. Boken undersøker forholdet mellom enkeltmennesket, fellesskapet og miljøet gjennom en bredt anlagt artshistorie som går dypere enn en klassisk antakelse: at mennesket skulle være et politisk og fornuftig dyr, så å si født klart for livet i staten. Sloterdijk tegner opp en historie som strekker seg fra det forhistoriske flokklivet over jordbruksalderen til globaliserte industrisamfunn, en historie karakterisert ved epokale skifter i «verdensformater». Et gjennomløpende motiv er det politiske fellesskapets vilkår og muligheter etter hvert som selve verdensformatet øker. Den urhistoriske flokken sikret sin overlevelse ved a. etablere et lite, beskyttet miljø utfelt fra naturen. I dag står derimot en høyteknologisk sammenvevd, men politisk splittet menneskehet overfor en annen utfordring: å etablere et levedyktig samspill med den naturen mennesket opprinnelig isolerte seg fra.