Fluefangeren er en rusrelatert kriminalroman med realistisk innhold, ispedd enkeltepisoder som forfatteren selv, eller kollegaer, har opplevd i løpet av førti år i politietaten. Noen av episodene er dog noe overdrevet for å tilpasse historien. Alt som står om narkotika er sannferdig. Historien viser hva som kan skje når man eksperimenterer med tilsynelatende uskyldige stoffer i ung alder, og man er disponert for avhengighet. I Fluefangeren er odelsgutten, Peder, hovedpersonen. Han fikk en vanskelig barndom, oppvekst og skolegang med mobbing og kriminalitet. Et pokerlag midt på 1800-tallet ble aldri glemt da Peders storgård mistet både skog og mark. Fem generasjoner senere tok Peder på seg ansvaret med å rydde opp, i tråd med farens ønsker. Etter at to personer og en hund ble meldt savnet fra bygda, ba lensmannen om bistand fra den pensjonerte politietterforskeren, Koivo. Samarbeidet sviktet imidlertid i perioder, og Koivo fikk mye mere enn to forsvinninger å jobbe med. Mange tvilte på Koivos utradisjonelle etterforskningsmetoder, men det skulle vise seg å være den rette medisin til slutt. Dog ikke uten flere sverdslag. Narkotika, Peders hemmeligheter bak utedoen, hevn og dopingmisbruk skulle vise seg å få følger for flere.