Dam er en fengslende beretning om ensomhetens fallgruver og gleder. Om besettelser og oppheng. Tallerkener med skår, kyrenes blikk, slappe auberginer, fullmåner og soloppganger. Den fysiske verden kommer den ikke navngitte kvinnen inn på livet og blir truende på en måte hun ikke hadde forutsett. Hun har isolert seg på landsbygda i en avsidesliggende kystby, og opplever hvordan naturen kommer nærmere og blander seg inn i livet hennes. Historiene er både ville og feberhete, men Bennett skriver i det lille formatet, om det lille livet. Bennetts debut er både rørende og rystende, og samtidig svarthumoristisk og selvironisk. At den til en viss grad også er selvbiografisk synes tydelig, men det er ikke avgjørende. Her er det opplevelsen av de små øyeblikkene som er gjort til fascinasjonsskapende litteratur.