Retten til å nekte militærtjeneste ble i Norge lovfestet i 1922. Gjennom både faglige og mer politiske artikler, personlige hendinger, små fortellinger, sitater, visdomsord, dikt og bilder viser vi her mangfoldet, sammenhengene og spenningene i militærnektingens historie. Redaksjonen har behandlet etiske, religiøse og politiske begrunnelser for og mot militærnekting. De fleste militærnektere har hatt en dyp overbevisning om betydningen av sterkere mellomfolkelig kontakt og forståelse og at sivilmotstand og alternative vernepliktsformer er nødvendig i en verden som kan bli utslettet hvis storkrig bryter ut. Militærnekting kan i tillegg sees på som en protest mot utviklingen av det militarisert samfunn i såkalt "fredstid". Trusselbildet har endret seg radikalt de siste ti-år: fra kald krig og maktbalanse til miljø- og klimatrusler som truer menneskehetens overlevelsesevne. Utfordringen er derfor to-sidig: dels en kamp mot militariseringen av både det globale, det regionale og nasjonale samfunnet, dels en kamp for å redusere det nye trusselbildet. For å kunne mestre klima og miljøutfordringene må samtidig motstanden mot totalmilitarisering av samfunnet lykkes. Da kan vi også se mulighetene for en fredeligere verden hvor konflikter blir møtt med og løst gjennom ikkevoldelige midler.