I en handling av umåtelig hovmod lager Daidalos i mytisk tid en labyrint som skal skjule Minotauros, monsteret som han selv har bidratt til å skape og ødelegge. I den samme labyrinten blir Daidalos selv sperret inne sammen med sønnen Ikaros, som en påminnelse om å ikke sette seg i gudenes sted og bestemme over menneskelige skjebner. Den samme besettelsen av fornuft driver i vår tid den unge arkitekten Fausto til å finne en metode i stand til å måle den fysiske virkeligheten med utgangspunkt i menneskelige relasjoner. To kvinner, reisende i drømmen mellom myte og virkelighet, blir bærere av et stillferdig budskap om enkelthet og kjærlighet.