Undersøkelseskommisjonen av 1945 gjorde regjeringen Nygaardsvold ansvarlig for at det ble stille mobilisering den 9. april 1940, og dette har i hovedsak også vært historikernes oppfatning. Dette blir gjerne framstilt slik: Regjeringen trodde den hadde vedtatt alminnelig åpen mobilisering. Men fordi de manglet kjennskap til mobiliseringsreglementet og militær terminologi, vedtok de en delvis og dermed stille mobilisering som innebar at innkallingen skulle sendes ut med brev til hver enkelt soldat med beskjed om frammøte om tre dager. På et tidspunkt da fienden allerede stod i landet! Forfatteren av «Hvilket nummer ringte Ljungberg?» påviser at den tidslinjen som hittil er lagt til grunn, ikke stemmer, noe som videre åpner opp for en helt annen rekkefølge av sentrale begivenheter enn det som hittil er lagt til grunn. Sammenholdt med kildemateriale som var ukjent for kommisjonen - og som kaster nytt lys over hvilke motiver som styrte - blir en helt ny forklaring lansert. Som trolig vil få leseren til å nikke: Ja - så enkelt var det, tross alt!