Vi tror lettere på det vi vil skal være sant. Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er. Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelige sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser. Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter. Hva er legitim innflytelse? Hvor går grensen mellom forskning og det å være investert i verdier?