VERN gjennom BRUK er spesielt rettet mot: Eiere av fredete og verneverdige bygg i landet og dere som ønsker å redde et gammelt hus. Fylkeskommunene og kommunene - NTNU- arkitekter- lærere og eiendomsmeglere. Bokens forord er skrevet av riksantikvar Hanna Geiran. Målet mitt er at andre skal bli engasjert og inspirert, skriver Else Rønnevig i sin nye bok. Gjennom snart femti år har hun drevet et utrettelig arbeid for norsk kulturarv og bygningsarv. Landet over finnes bevaringsverdige og fredede hus truet av forfall. Else følger mottoet: Vern gjennom bruk. Hun lar handling følge ord og setter bevaringstanken ut i livet gjennom praktisk innsats. Hun er selvlært. «Ikke er jeg rik, ikke er jeg håndverker, ikke er jeg arkitekt, ei heller politiker», skriver hun. Hennes hensikt er å formidle, gjennom å vise hva det er mulig å få til. Da kan andre med tilsvarende utfordringer se at det nytter. Hvorfor berge bygningsarven? Ikke bare fordi så mange av de gamle hus har skjønnhet og sjarm, men fordi vi som bor i dette landet har krav på å se en sammenheng med dem som har vært her før oss og med dem som skal komme etter oss. Den første halvparten av boken er som en håndbok med det praktiske innblikk i hvordan det er mulig å sette i stand et truet hus og gi det nytt liv. Som det faste punkt i sin fortelling bruker hun et eksempel som ikke kunne være mer praktisk innrettet: Sørlendingen Else har funnet sitt sted midt på Hedemarken der hun har overtatt en fredet husmannsplass. Hun tar oss med trinn for trinn gjennom hele løpet og bruker dette som en veiledning for hvordan utfordringene kan håndteres. Hun er av dem som ikke lar seg stanse av noe, og kan derfor oppnå å rydde vei for andre. Hun gir teksten liv med beskrivelsene av tilværelsen for småkårsfolket som bodde i dette huset og på tilsvarende plasser landet rundt og som strevde med å brødfø seg på sine sparsomme jordteiger. Samtidig er det en bok med et mangfold mellom permene.