De som var til stede da Saddam Hussein ble henrettet forteller at Saddam smilte til dem rett før skuddene falt og at han hvisket noen ord som ingen klarte å oppfatte. Hvorfor smilte Saddam og hva kan det ha vært at han hvisket? Kan det stemme at han hadde forberedt meget spesielle avskjedsgaver til presteregimet i Teheran og kongefamilien i Riyadh? Kunne Saddam Husseins lange armer nå dem nå så mange år etter hans henrettelse? Ingen andre hadde forrådt Saddam Hussein og gjort han mer rasende enn ayatollah Khomeini. Ayatollahen som etter å ha levd så mange år som Iraks gjest i An Najaf hadde forsøkt å påvirke Iraks sjia-muslimer til opprør mot Saddam. Etterpå i den så ødeleggende 8 år lange revansjekrigen hadde så mange irakere dødd forgjeves og veldig mange av Saddams prestisjeprosjekter i Irak hadde blitt bombet sønder og sammen. Kongen i SaudiArabia hadde med amerikansk hjelp påført Saddam hans største nederlag og tap av ansikt i Kuwait. Etter hvert opptok tanken på hevn mot ayatollahen i Teheran og kongen mye av Saddams tid og grusom hevn fylte ikke sjelden hans drømmer i den siste tiden i et sjia- fengsel mens han ventet på å bli henrettet. Boken inneholder den overraskende beretningen om på hvilken måte Saddam hadde forberedt avskjedsgaver til ayatollahen og kongen og hva disse gavene ville kunne medføre for presteregimet i Teheran og kongefamilien i Saudi – Arabia