Over 600 mennesker i Norge, tar sitt eget liv hvert år. De etterlater seg foruten et tomrom av sorg og skyldfølelse, ofte et spørsmål om HVORFOR? Årsaken til selvmord er sikkert flere, med en felles årsak av at livet virket mer tungt og skremmende enn frykten for døden. Denne boken handler om min brors levd liv. De utfordringene han møtte på skolen på 60 - tallet med dysleksi og trolig ADHD, som til slutt ble en dødelig diagnose. «Å blåse ut andres lys», for å skinne bedre selv er ikke noe nytt fenomen. Å baktale og mobbe medmennesker som ikke passer inn i «A4 formatet» i samfunnet, var da og er nå ikke noe nytt. Jeg tror ingen ønsker å bli drapsmenn/kvinner, men det kan se ut som enkelte i uvitenhet starter en «drapsdugnad» med sine handlinger og måte å være på ovenfor sine medmennesker, uten selv å vite det. Og hva lærer vi voksene våre barn ved middagsbordet, når vi snakker nedsettende om andre mennesker i bygda, på skolen og i samfunnet for øvrig? Tenkte ikke læreren da på hvor stor symbolsk makt de hadde? Da Harry gikk på skole ble han mishandlet fysisk og psykisk av læreren sin. Skoleveien ble da heller ikke trygg, eksempelets makt er stor. Da han kom hjem hadde det kommet klage fra skolen på at han hadde oppført seg «så dårlig at de måtte ta litt i han». Dette førte til at han også ble straffet hjemme. - Man kan snakke om «å være mellom barken og veden». Det jeg som barn opplevde, før jeg selv begynte på skolen, dette ødela da også min tillit til denne institusjonen, «Valderøy barneskole». Litt av denne historien er nå samlet mellom to permer, i denne boken - «Levd liv».