Et brev som er adressert til Iselin, gjør prestefruen rasende og får henne til å miste besinnelsen fullstendig. Hun rakk ikke å reagere før Sara hadde løftet hånden, slik hun pleide å gjøre når en ørefik var på vei. Iselin var fullstendig uforberedt da flathånden traff kinnet hennes med et sviende klask. Iselin har alltid savnet en god venninne i livet sitt - en hun kan snakke med uten å være redd for at det skal bli spredd utover hele bygda. Et uventet besøk får henne til å lure på om hun endelig har funnet henne.