Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. Det skyldes ikke minst at renskriftene av ballade.oppskriftene hans fra 1840-årene i flere tiår befant seg «gjemt og glemt» i kjelleren til Universitetets faginstitutt på Blindern som en del av professor Knut Liestøls enestående balladearkiv med renskrevne tekster, og bare i liten grad var blitt brukt og publisert av andre .forskere. Men i begynnelsen av 2018 ble dette arkivmaterialet flyttet tilbake til Norsk Folkeminne.samlings kopiarkiv på instituttet (Institutt for kulturstudier og orientalske språk), der renskriftene til hans øvrige viseopptegnelser lå arkivert, - stev, barneviser, sangleker m.m. Dermed lå forholdene til rette for å utgi - for første gang - en komplett og lett leselig oversikt over hele Moes omfattende visesamling. Boka gir også god plass til å belyse hvordan han gjennomførte viseprosjektet og hvilke vansker han møtte. Men bildet av hans engasjerte befatning med våre fokeviser blir ikke fullstendig uten å ta med de reiseinnberetninger, folkelivsskildringer og tekststudier han skrev; et par av dem er ikke trykt siden 1877. Alle seks står i hans samlede skrifter som utkom dette året, og trykkes nå som et faksimiletillegg til denne boka. De er kulturhistoriske perler som fortjener å bli trukket fram og få nye lesere i en tid med stor interesse for norsk folkediktning.