Kvartett til tidens ende er en ambisiøs romankvartett som spenner over flere århundrer, fra middelalder fram til et magisk og uhyggelig dansk provinslandskap omkring år 2100. De to første bøkene, Kjensgjerninger og Min fars død, som er samlet i dette bindet, holder seg nærmere samtiden, og utgjør en slags selvbiografisk redegjørelse for det litterære fenomenet som nå går under navnet Madame Nielsen, og som en gang var den nå formelt avdøde forfatteren Claus Beck-Nielsen, med flere. Samlet blir de en oppvekstroman uten sidestykke i litteraturen. Når det skrives så mye rart om deg at du nesten tror det selv, må man gå til kjensgjerningene, skriver Nielsen, og starter kvartetten med å slå fast hva som kan sies om ens liv og familiens historie i et forsøksvis nøytralt språk som ikke skal forfalle til føleri og unøyaktigheter. Underveis krakelerer imidlertid den tørre beretningen og blir til en følelsesmessig sterk og meget personlig fortelling. I Kjensgjerninger skildrer Nielsens familiehistorie og innleder denne vidtspennende kvartetten i en forsøksvis en tørr faktabasert tone, som likevel krakelerer og faller inn i en levende og engasjerende gjenfortellingen av en familiehistorie gjennom flere generasjoner. En kan også spore et slags oppgjør mot skriveriene som har blitt gjort om forfatteren. I Min fars død møter vi Madame Nielsen i et desperat skrivende nå, der hun prøver å fortelle om farens liv og forholdet dem i mellom, i kappløp med farens sykeleie og død. Det er intenst og rørende i sin insistering på kunstens og skrivingens evne til å redde farens liv over i skriftens evighet.