I løpet av århundret 1800-1900 endret Christiania (Oslo) seg fullstendig. Provinsbyen i det danske eneveldet var blitt Norges hovedstad med 20 ganger så mange innbyggere. Denne boken skildrer hvordan den nye begyggelsen tok form av fattigforsteder, leiegårder, fabrikker, kirker, skoler, villaer og forretningspalasser. Forfatteren belyser bakgrunnen for den eksplosive befolkningsveksten, hvordan tildels tilfeldigheter, men også private og til en viss grad offentlige reguleringer, økonomi og ikke minst smak og behag styrte utviklingen. Den viser også hvordan det delvis entreprenørdrevne og spekulativt pregede boligmarkedet arbeider innen rammen av eiendomsrett, bygningslov, industrialisering, et primitivt finansieringssystem og mer eller mindre fattige boligsøkendes behov og evne til å betale.