"Dikt formet som små historier, realistisk og rystende om ei jente med ønske om å dø og våkne opp igjen som gutt, i et nabolag med mange skjebner. (...) Forfatteren har et poetisk sanseapparat som er innstilt på en frekvens som kler prosadiktene, som i sin helhet oppleves som en fragmentarisk kortroman."

- Stein Roll, Adresseavisa

"Anna Kristina Knudsen skriv oppvekstdikt om utanforskap og rå vald. (...) Skrivemåten er gjennomført, og valden alltid nærverande. Om det er noko som kjennest trygt her, så er det kanskje stilen."

- Sindre Ekrheim, Dag og Tid