«Det jeg ikke skjønner, sier hun, er hvordan man kan si at et land er konkurs. Har liksom fjellene våre gått konkurs også da? Har Gullfoss tørket inn? Det er jo ikke sånn at noen bare kan skru av lysene og si at ok, nå stikker vi. Et land forsvinner ikke bare fra kartet. Vi er jo fortsatt her.» Kristín jobber som nattevakt på et hotell i Akureyri. På mobilen har hun et bilde hun ser på mens hun står alene i resepsjonen, et bilde fra 2009, da Island var i ferd med å dukke under. Hun lever seg inn i historien til jenta på bildet, Aurora, og lar historien leve seg inn i henne. Hvor mye kan man lese ut av ett enkelt bilde? Og hvor mye forsvinner dersom man en dag bestemmer seg for å fjerne alt man noen sinne har lagt ut på nettet? Aurora er en roman om vennskap, om finanskrise, pønk og natur. Om en revolusjon som kanskje aldri kom. Den handler om spor som slettes, og spor som settes. Om å lete etter fotfeste i et land som er i ferd med å gå opp i limingen, og å lytte til hjertet, selv om hjertet bare slår.