«Elsa Dickmans glemte roman ‘Korsveien’ gir et verdifullt og ubehagelig dypdykk i okkupasjonsårenes mentale verden. […] Som vitnesbyrd er romanen nær sagt uvurderlig. Skrevet som den er uhyre tett på de faktiske hendelsene, og åpenbart svært tett på Dickmans egne erfaringer, kan ‘Korsveien’ leses som en nesten sanntidig skildring av livet på innsiden av okkupasjonen. Gitt den stadig voksende litteraturen om holocaust i Norge, og de små, men betydelige stegene som gjøres i tolkningen av fortiden, vil ‘Korsveien’ etter alt å dømme kunne belyse perioden enda litt mer.»
- Even Teistung, Klassekampen