Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes. Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg. I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse? «Personlig og innsiktsfullt om gjenreisningen av Utøya. [...] Frydnes lykkes godt med å veve fortid og fremtid sammen gjennom denne gåturen rundt på Utøya. De skiftende årstidene skaper nærvær i teksten og gjør landskapet levende. [...] får fint frem at nye Utøya er blitt et sted som viderefører de tanker og ideer som samlet ungdommene i 2011. Ti år etter kan man fastslå at AUF gjorde rett i å ta saken i egne hender, og at terroristen ikke fikk siste ord.» - Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidene, fem hjerte