Konrad Nordahl er en av de viktigste LO-lederne gjennom tidene. Han var formann fra 1939 til 1965. Nordahl var født i 1897, samme år som statsminister Einar Gerhardsen, og det ble sagt at dersom de to nikket til hverandre, var saken avgjort. Det var tette bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, men selv hadde Nordahl lite til overs for Gerhardsen. Denne biografien om hans liv forteller om en oppvekst i århundreskiftets industrisamfunn, preget av perioder med krise og arbeidsløshet. I sin ungdom i Bergen var han revolusjonær, men han tok senere et oppgjør med kommunismen. Han fikk tidlig verv i fagbevegelsen og var også sterk internasjonalt engasjert. Historiker Inger Bjørnhaug skriver om en mann som i offenligheten kunne fremstå som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men LO-formannen hadde store visjoner for etterkrigstidas sosialistiske samfunn og han la premissene for den norske modellen i arbeidslivet.