I denne boken utforsker forfatterne sin egen tro på og fascinasjon for litteratur. En grunnleggende tanke er at skjønnlitteraturen evner å uttrykke sjikt av den menneskelige tilværelse som vårt hverdagsspråk ikke rommer. Forfatterne hevder at litteraturen står i et indirekte spenneingsforhold til det religiøse og teologiske. Gjennom lesninger av middelalderdikteren Dante Alighieri og den norske samtidsforfatteren Jon Fosse, viser Drude von der Fehr hvordan det skjønnlitterære språket, uavhengig av tid, iscenesetter eksistensielle og religionsfilosofiske spørsmål. Litteraturen er religiøs uten å være dogmatisk, skråsikker eller bekjennende. Heri ligger også et av dens sentrale bidrag i en tid der det religiøse i stor grad er overtatt av fundamentalisme, politikk og new age.