Utstillingen Stop Making Sense presenterer ni kunstnere som bor og arbeider i Israel og som alle har bakgrunn fra Europa, Maghreb, Midtøsten og Palestina (Israel før 1948). Hensikten med utstillingen er å peke på de komplekse kulturelle identiteter, den kunstneriske arven og de sosiopolitiske orienteringer som engasjerer samtidens kunstnere i Israel i dag. Kunstnerne som deltar i utstillingen presenterer ulike måter å tilnærme seg sin egen bakgrunn, historie og identitet, hva det innebærer å være aktiv i en region som geografisk befinner sig i periferien men samtidig utgjør et medialt og politisk sentrum, og der en del identifiserer seg med vesten (hvit) og den andre med østen (svart). Utstillingen tilbyr ingen objektive sannheter men presenterer flere fortellinger bestående av noen deler fiksjon, noen deler virkelighet, drømmer og fantasi. Til sammen gir utstillingen et intrikat mønster som etterlater betrakteren desorientert og forvirret snarere enn opplyst og klarsynt. Tittelen Stop Making Sense kommer fra Jonathan Demmes film fra 1984 som dokumenterer Talking Heads turné Speaking in Tongues fra 1983. I sangen "Girlfriend is Better" synger David Byrne "As we get older and stop making sense; You won't find her waiting long; Stop making sense, stop making sense...stop making sense, making sense". Utstillingen Stop Making Sense oppfordrer til å slippe taket, klatre ut av rammene et øyeblikk, for å undersøke det irrasjonelle og absurde. I sammenheng med seminaret og utstillingen utgis en katalog i form av en pocketbok med essayer av Tal Ben Zvi, Simon Njami, Ella Shohat og Irit Rogoff, samt med presentasjoner av kunstnerne og en tekst av kurator Marianne Hultman. Utstillingen, seminar og publikasjon er produsert av Oslo Kunstforening med støtte fra Norsk kulturråd, Stiftelsen Morgenstjernen, Utenriksdepartementet og Fritt Ord.