Den gryende manusforfatteren Christopher Isherwood, får en ivrig og utålmodig telefon fra den lidenskapelige og høyt aktede østerrikske filmregissøren Friedrich Bergmann. Bergmann ansetter Isherwood til å redde det imaginære melodramaet «Fiolpiken» fra å ende opp som en tåpelig kjærlighetshistorie. Sammen lider de seg gjennom produksjonen av filmen, som hele tiden trues av indre spenninger og konflikter mellom stridende personligheter. Den satiriske kortromanen Fiolpiken er kanskje en av de vittigste fortellingene som noen gang er blitt skrevet om filmindustrien - samtidig kan den leses som en dyster parallell til de tragiske hendelsene som fant sted i Wien på slutten av 30-tallet: Hitlers annektering av Østerrike og fascismen som stadig brer seg over Europa.