Solhvitt lys og susende skvalder er mine søsken. Jeg har sittet og lyttet, og havet kom til meg som en lyshåret kvinne. Jeg så natten komme, og hånden min sov mens hjertet mitt våkte. Og hun som jeg elsket lo og sa: Jeg finnes ikke. Steinn Steinarr (1908-1958) vokste opp vest på Island under navnet A.alsteinn Kristmundsson. Som tyveåring flyttet han til Reykjavík, der han debuterte med diktsamlingen Rau.ur loginn brann i 1934. Steinn skulle til sammen utgi fem samlinger. Med samlingen Ljód fra 1937 brøt han radikalt med de hevdvunne versemålene, hvilket avstedkom sterke reaksjoner hos publikum. De fine og lavmælte diktene hans druknet i oppstyret rundt dette. Med de senere samlingene kom diktene mer i forgrunnen, og Steinns popularitet og berømmelse økte. I dag regnes han som det 20. århundrets største islandske lyriker og den som innførte modernismen til øylandet i vest.