Det er januar 1986, den 42-årige forfatteren Mo er på antabus og har satt seg til foran skrivemaskinen. Men i stedet for å skrive den romanen han har tenkt til, er Mo snart i gang med en selvterapeutisk monolog til kjæresten Marianne. Dette utgjør romanens første del. I romanens andre del er Mo blitt forlatt av Marianne, og er ute på en gedigen og langvarig fyllekule. Løvetemmersken er en kjærlighetsroman og en roman om angsten for å involvere seg i et annet menneske. Den er samtidig en roman om forfatterarbeidets ensomhet, om generasjonskonflikter, og om brustne illusjoner.