Mars 2020: Europa stenger ned, skoler må evakueres, og ansatte ved Kulturakademiet i Roma, Barcelona, Berlin og Paris forsøker fra hvert sitt geografiske og filosofiske ståsted å gi mening til en ny hverdag. Koronapapirene følger ni av akademiets forelesere og senterledere over en dramatisk åttedagersperiode mens koronapandemien brer seg i Europa. Hvilke tekster, tanker og bilder vender vi oss til når krisen rammer? "I løpet av en intens uke i mars opplevde mange det som om tilværelsen endret seg radikalt, så å si over natten. Skolen jeg jobber for, Kulturakademiet, måtte i hui og hast reagere på en situasjon der det ene landet etter det andre stengte ned. Evakueringen var et tungt slag, spesielt for studentene. For Kulturakademiets ansatte, som er spredt over hele Europa og sjelden tropper fulltallig opp til det årlige julebordet, ble krisen samtidig en anledning til å styrke den kollegiale korpsånden. Omstillingen krevde nesten daglige skypemøter, og det tok ikke lang tid før en adrenalindrevet rektor, Are Lervik, hadde unnfanget en storstilt plan om at vi sammen skulle skrive vår tids Dekameronen - inspirert av Giovanni Boccaccios mesterverk fra svartedaudens dager, om de unge florentinerne som holdt motet oppe ved hjelp av fortellerkunsten. Slik endte Kulturakademiet opp med å forfatte Koronapapirene: en uforlignelig sjangerhybrid preget av sprudlende fortellerglede, fabuleringer, feberdrømmer, intellektuelle kjepphester, kjærlighet til byene som er blitt våre andre hjem - og vår søken etter fellesskap i en tid der verden som vi kjenner den er i ferd med å klappe sammen." - Medforfatter, Eirik Høyer Leivestad