«Sevjefallet» er en naturnær, historisk og biografisk roman. Vevd rundt personer, natur og hendelser på Snåsa tidlig på 1700 tallet. Hvor natur som gammel tro står ved en korsvei. Den nordiske krigs falne sjeler søker hjem over fjellet, og naturens mytiske folk, bjørnen, gammel og ny tro lever side om side med bygdefolk, samer og geistlige. Magister Niels Pedersen Muus (1648-1737) er prest i Snåsa og har slått rot med sin familie. Han har mange jern i ilden, og hans spionvirksomhet under den nordiske krig mot svenskene får konsekvenser for ham. Nåejtien, den samiske sjamanen Lars Larsen, eier av Skjækerbomma, kommer også i berøring med krigens ofre. Han får møte en ny krig mot sitt folk og sin tro da pietistmisjonær Thomas Von Westen kommer for å tvinge de samiske nåejtiene til omvendelse på Krossgården i 1723. Naturen begynner også å merke at ikke alt er som det var. "Sevjefallet er et manuskript som kombinerer historisk/biografisk roman med fiksjon, «naturmystikk» og filosofi, der fortellervinklene og fortellerstemmene er mangslungne: Stemmene kommer både fra naturen, i form av dikt og lyriske passasjer, og i form av en mer «ordinær» fortellerstemme og lineær roman- struktur. Med fare for å benytte en klisjé: Som forskjellige stemmer i en symfoni. Dette er prosjektets store styrke og potensial: Sevjefallet er et ambisiøst bokprosjekt som søker å forene det konkrete og det abstrakte, det virkelige og det esoteriske". Konsulentuttalelse . "Paradiset strekker seg fuktig, spirende mot Snåsas himmel. Man må være et barn for å komme inn i jordas paradis og beskue himmelen som puster liv i alt. Kun spirene, barna, frøet kan tre inn i livsveven. Der alt folder seg ut gjennom generasjoner og bærer livets tradisjon videre." Boken har noen sørsamiske ord i teksten. Bakerst i boken finnes en side med en forklarende ordliste.