"Jernsaken må løses": Norges jernmalmforekomster fødte idéen om "jernsaken" like etter at Norge ble selvstendig i 1905, og "jernsaken" var tett knyttet til den store politiske saken: konsesjonslovene. Rana ble tidlig aktuell som mulig sted for etablering av et nasjonalt jern- og stålverk på grunn av rike jernmalmforekomster. Gruveindustrien gjorde sitt inntog i Rana på 1890-tallet, først utvinning av svovelkis i Bossmo gruber og senere av jernmalm fra 1906. Gruveindustrien ble raskt dominerende i den lille bygda, med overgang til pengeøkonomi og internasjonal avhengighet.. Et sentralt spørsmål fra 1905 var hvordan norske naturressurser som malm, vann og skog kunne til gagn for landet, innbyggere og samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Jernsaken var en del av dette, og den gikk gjennom flere faser. Nasjonal prioritering kom først i midten av 1930-tallet da Arbeiderpartiet koblet bygging av et norsk jern- og stålverk til statlig eierskap. Da Jernverket startet opp produksjonen i 1955, var hovedjobben med å løse jernsaken blitt realisert, og i 1960 fikk Norsk Jernverk driftsmessig overskudd for første gang. Mo i Rana hadde vokst fram til å bli et nytt og viktig industrisamfunn i nord - Jernverksbyen. Boka er første av to bind om Ranas industrihistorie, og omfatter perioden 18990-1960. Her avdekkes sentrale spørsmål i norsk industrihistorie som påvirket den lokale utviklingen i Rana gjennom 70 år, og der mange dagsaktuelle spørsmål har klare linjer tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Boka er den første helhetlige framstillingen av gruveindustrien i Rana, i tillegg til å vise gruveindustriens nære tilknytning til senere industriutvikling med Norsk Jernverk og Mo Industripark.