[...]Allikevel vil våre på forhånd gitte holdninger avgjøre hvordan vi griper inn i naturen, om vi møter den med ærbødighet eller hensynsløshet, og det er kanskje der den dypøkologiske poesiens mulighetsrom ligger. Clarks Garden ved stranda bruker nettopp dette mulighetsrommet, og bærer et på et håp om at mennesket skal se, ikke gripe inn, og verdsette fremfor å eie, og er dermed bærer av et håp for at tiden vi lever i skal åpenbare nettopp dette [...]

- Hedia Haugen Ghanizadeh, Krabben