Walter Benjamin (1892-1940) beskjeftiget seg i mange år med poesien til Charles Baudelaire (1821-1867). Han leste Les Fleurs du mal (Det vondes blomar) under første verdenskrig og skrev allerede i 1921 og 1922 sine første tekster om ham. I 1923 oversatte han deler av Les Fleurs du mal, og parallelt med Passasjeverket arbeidet han på boken «Baudelaire. En lyriker i høykapitalismens tidsalder». Den ble aldri fullført. I Norge har det vært skrevet relativt lite om disse arbeidene. Ragnhild Evang Reinton tar for seg Walter Benjamins Baudelaire-.lesninger for å trenge dypere inn i hva som ligger i hans tanker om «kunstens skjebne» på 18- og 1900-tallet. Ikke bare under.søker hun hvordan Benjamin oppfatter Baudelaire som et vitne til samfunnsmessige endringer, men ser også på hvordan den franske dikteren bidro til å forandre kunsten selv For Benjamin er Baudelaire en portalfigur til en moderne estetikk. Den føres blant annet videre av forfattere som Proust, Kafka, avantgarden og surrealistene og ikke minst av filmen og nye kunstneriske medier. Reinton viser hvordan de estetiske problemene Benjamin diskuterer i forbindelse med Baudelaire, fortsatt er gyldige i dag og kan belyse forfatterskap som Toni Morisson, Paul Celan, Tarjei Vesaas, Jon Fosse og Gunnhild Øyehaug.