Mange nordmenn deltok som embetsmenn, handelsmenn, håndverkere og på annet vis i tropekoloniene. Tropesykdommer, forlis og alkohol tok mange liv, så det var ikke mange som vendte tilbake. Mot slutten av 1700-tallet gjorde stadig flere land slutt på slavehandelen, men ikke slaveriet. Mange plantasjeeiere så da avl som eneste løsning for å skaffe arbeidskraft. Da steg verdien av unge slavepiker enda mer - især de med «stående bryster» - for nå skulle de ikke bare tjenestegjøre som «husholdersker», men skulle også gjøre sitt for å opprettholde arbeidskraften i Dansk Vestindia. Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, men også etter den tid var mange nordmenn fortsatt engasjert i virksomheten.