En mann kommer til Tyskland. Og der opplever han en helt vanvittig film. Under forestillingen må han flere ganger klype seg i armen, for han vet ikke om han er våken eller drømmer. Men så ser han at det på høyre og venstre side av ham fins enda flere mennesker som alle opplever det samme. Og han tenker at da må det vel være sant. Ja, og da han så til slutt står på gaten igjen med tom mage og kalde føtter, merker han at det .egentlig bare var en helt hverdagslig film. Om en mann som kommer til Tyskland, en av dem. En av dem som kommer hjem og som likevel ikke kommer hjem, fordi de ikke har noe hjem mer. Og da er deres hjem der ute, utenfor døren, om natten i regnet, på gaten. Det er deres Tyskland. Beckmann, en ung soldat som har deltatt i kampene på østfronten, .vender hjem til et Tyskland i ruiner, et Tyskland han ikke kjenner igjen. Beckmann er krigsskadet, han sulter, fortviler, og ønsker ikke annet enn å få en slutt på det hele - men å dø skal vise seg å være vel så vanskelig som å leve. Skuespillet «Utenfor døren» utgis her for første gang på norsk, sammen med fem av Borcherts beste noveller. Borcherts litteratur er nattsvart, hans stemme en fortvilet protest mot det politiske maktapparatet som var villig til å legge verden i ruiner - og det er nettopp opp fra støvet av ruinene etter andre verdenskrig at .Borcherts litteratur gir den unge generasjonen en stemme.