Hvordan har vår tids kjønnsrollenormer oppstått? Hvordan har de endret seg over tid? Hva er en nypatriarkalsk kjønnsideologi? Dette er noen spørsmål som belyses i denne boken med utgangspunkt i kjønnsideologiske tekster av Locke, Hume, Rousseau og Kant. Vår tids kjønnsrollenormer er resultatet av en omforming av kvinneidealet på 1700-tallet. Da vokste det borgerlige kvinneidealet og familiemønsteret frem, og det er blitt mønsterdannende frem til vår egen tid. Kvinnen er opprinnelig en frodig, driftssterk og maktglad person, hevdet kjønnsideologer tidlig på 1700-tallet. Ifølge Hume er hun blitt lagt i sømmelighetslenker som er unaturlige for henne Locke forsvarte i 1690 kvinnens frigjøringsrett og tilnærmet like rettigheter i ekteskapet. Rousseau og Kant representerer et brudd med den begynnende opposisjonstenkningen. De bidro til å skape et borgerlig tokulturmønster og et kjønnsdelt norm- og verdisystem. Rousseau utformet en spesifikt kvinnelig ulikhets- og ufrihetslære. Idealene frihet, likhet og broderskap gjaldt bare for menn. Som kompensasjon for mangelen på frihet kan kvinner utvikle manipulatoriske maktstrategier for å få personlig innflytelse over menn. For Kant er kvinnen et følelsesvesen, mannen et fornuftsvesen. For kvinnen gjelder en lystetikk, for mannen en pliktetikk.