«Beskrivelsene i enkelte avsnitt frembrakte så klare bilder at jeg måtte ta pauser i lesingen, det ble rett og slett for mye. Umiddelbart etter endt lesning hadde jeg en klar favorittdel, men etter å ha tenkt mye på romanen, er det en annen del som står klart fram som den beste. Jeg lander ikke på noen klar konklusjon. Slik skifter romanen stadig, både under lesingen og etterpå; jeg har tenkt på den i flere dager allerede. Når siste del er over, sitter man ikke igjen med tilfredsstillende svar. Nye ting (og spørsmål) skrider frem for meg, ting jeg ikke tenkte på i går. Vegetarianeren er en høyst urolig roman, hvis man kan si det – det er en roman man ikke blir ferdig med etter å ha lest den ut.»
- Kathleen Rani Hagen, Fædrelandsvennen
«Som all stor kunst, er det selve gåten, mysteriet i teksten, som gjør Vegetarianeren til betydningsfull litteratur med mange lag og flere spørsmål enn svar.»
- Gabriel M. Vosgraff Moro, VG
«Mørkt, magisk, mesterlig" [...] Han Kang hører åpenbart til den typen fortellere som foretrekker å legge ut spor heller enn å komme med bastante svar. Mye i denne komplekse, tredelte, godt oversatte psykothrilleren virker mangetydig der den uavlatelig tar opp i seg det sanselige og det unnvikende, samtidig. Med sin tette miks av ømhet og uskyld, begjær og brutalitet, vakkert og voldelig, psykologiske spenninger, sosiale sperrer, eksistensielle spørsmål er Vegetarianeren en virkelig elegant, sær, annerledes topproman å gruble videre over også etter at siste side er lest [...] Av de femti bøkene jeg har anmeldt hittil i år, rommer dette dunkle, ytterst orginale, feminine pasjonsdramaet den mest gåtefulle historien.»
- Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Besynderlig og fascinerende roman [...] Romanen har et stramt og direkte, nesten nakent ujålete uttrykk. Sterkest inntrykk gjør bokas siste del, der søsteren har perspektivet. Hun betrakter Yeong-hes voldsomme kamp mot tvangsforingen på den psykiatriske institusjonen der hun er innlagt. Gjennom prosessen erkjenner søsteren at 'livet hennes ikke tilhørte henne selv'. Det har de to søstrene felles. Gjennom denne tredje delen blir det tydelig at Kangs merkverdige, men også tilgjengelige og spennende roman, er en fortelling om tvang og vold.»
- Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Skremmende og fascinerende om begjær og frigjøring [...] Vegetarianeren har uansett en krystallklar underlighet ved seg som er uanstrengt og forbundet med helt grunnleggende impulser av menneskelivet. Den anbefales på det varmeste - men er ingenting for skjøre sjeler.»
- Kjetil Røed, Vårt Land
«Han Kang har skrive en biopolitisk fabel om menneskets råderett over seg sjølv" [...] "Vegetarianeren vert drive framover av at det aller enklaste spørsmålet ein kan stille til handlinga, aldri eigentleg vert besvart: Kvifor sluttar Yeoung-hye å ete kjøt? Det er jo blitt vanlig å være vegetarianer», reflekterer søstera hennar [...] Og der den engelske omsettinga sin litt vel adjektivrike tolking av Han Kangs knappe originalprosa utløyste ein viss kontrovers, har Vivian Evelina Øverås så vidt eg kan forstå, ikkje tatt seg liknande fridommar: Den norske omsettinga framstår som eit diskré og konsist stykke arbeid.»
- Maria Horvei, Klassekampen
«Yeong-Hye er ei gåte som utan ord provoserer fram ei rekkje spørsmål, og ikkje minst assosiasjonar. Vi er alle kjøt. Men korleis skal vi omgåast alt det andre, av kjøt og plantar? Korleis skal vi finne ut av det med eigne artsfrendar? Seier draumane oss noko, eller er det best å passe seg for det som dukkar opp i sinnet når kontrollen er skrudd av? Og kva med dei romma poesien opnar for? Mykje er usikkert her. Men sikkert er det at innanfor arten skjønnlitteratur, er Vegetarianeren ein sjeldan plante.»
- Marta Norheim, NRK