Kritikaren Marta Norheim utforskar dei uklare sonene som dannar seg i skjeringspunkta mellom kunst og samfunn, mellom natur og kultur. Dette fører fram til spørsmal som: Kvifor er det så mange vampyrar i populærkulturen og så mange personlege historier i skjønn-litteraturen? Er den som likar dårlege bøker eit dårleg menneske, eller er det dei som tenkjer slik som er dei dårlege? Kva har skjedd når deltakaren oppfører seg som ein tilskodar, og korleis kan eg vite at ei bok er god? Blir vi overflatiske av å storforbruke sosiale medier eller blir vi meir sosiale? Kva er forresten gale med overflata? Og kva er i gjære når det misbrukte ordet natur tek til å dukke opp i samfunnsdebatten? Alle essaya er nyskrivne.