Göran Sonnevi (f.1938) er en av de mest anerkjente nålevende skandinaviske poetene. Dette utvalget henter dikt fra hans tre siste samlinger, og supplerer Geir Gulliksens gjendiktning Et ansikt (1996), som består av dikt fra Sonnevis første utgivelse, outfört (1961), fram til og med dikt fra Trädet (1992). Sonnevi evner å kombinere det dypt personlige med kunnskap om politiske og historiske forhold, et aldri hvilende engasjement med stadig grubling og tvil rundt de egne standpunktenes evne til å forstå utviklingen. Fra disse verselinjene går det en intens oppfordring om å gjøre ytterligere en innsats. Diktene er et storstilt forsøk på å finne en språklig modell som kan beskrive samfunnsutviklingen, i Sverige så vel som i den internasjonale politikken. Han viser hvordan historiske og private mentale endringer danner politiske dynamikker. Mozarts tredje hjerne (1996) beskriver bl.a. konsentrasjonsleirene og de etniske rensningene i eks-Jugoslavia og Rwanda, og fallitten for "aldri igjen!"-tankegangen fra etterkrigstidens Europa. I Klangernas bok (1998)finnes en bekymring for de nynazistiske bevegelsenes frammarsj i et Europa hvor arbeidsledigheten og fattigdommen øker. Oceanen ( 2004) beskriver konfliktene i Midt-Østen og Bush-administrasjonens nedbygging av menneskerettighetene, som en del av kampen mot terrorisme. Diktene er verbale minnesmerker over krigsforbrytelser og folkemord. Men ikke bare det. De samme strofene beskriver også hans mer personlige livsomstendigheter: sommerferier blant venner på Koster, skjærgårdens flora og fauna, nære venners død, morens kamp mot kreft, tanker om musikkens vesen, hengiven elskov.