"I Barberini-palasset i Roma henger et maleri av Hans Holbein d.y. Det er et meget berømt bilde og det sto gjengitt i historieboken og leksikonet da vi var barn. Men det var modellen og ikke bildet som der var av interesse - kong Henrik VIII som brøt med paven og avlivet sine koner. Vi hadde aldri tenkt på at dette bildet eksisterte som maleri uavhengig av historieboken. Der vitnet det om en tid «anderledes enn vår», hvor monarker var grusomme og despotiske. Men her i museet i Roma befant han seg plutselig foran meg på veggen; han var her, nå, ingen andre steder. Bildet refererte ikke lenger som i historieboken til noen årstall som unektelig er betydningsfulle for engelsk historie. Den personen jeg så for meg, var ikke en eller annen mer eller mindre vellykket fremstilling av Henrik VIII født i 1491 død 1547. Maleriet hadde gjort Henrik VIII nærværende for meg. Han var flyttet ut av tiden. Men jeg forvekslet - som overfor bildet i historieboken - portrettet med modellen. Der tjente bildet som en erstatning for noe fraværende, for noe som ikke lenger finnes. Henrik VIII var «flyttet ut av tiden, gjort nærværende». Det er kanskje en gal måte å uttrykke saken på. For da jeg kom ut av museet, var det jeg som var nærværende, jeg var ikke blitt minnet om en fjern tid; bildet hadde snarere flyttet meg hit og nå og jeg var for en kort stund kurert for min svermeriske tilbøyelighet til å flykte inn i fremmede tider." Artikler om kunst og kunstnere -- fra Vangsgutane til Picasso. John David Nielsens stil er slentrende og ledig, og frapperende; uten å være didaktiske og belærende gjør disse tekstene noe med leserens blikk for kunst.