Etter et sammenbrudd våkner bokens forteller, Nicolay Lyche, opp i en dyp krise. Han kommer gradvis til forståelse av at krisen kan ha med hans seneste bokprosjekt å gjøre. Han har forsøkt å skrive historien til sin kone, jødinnen Sarah. Samtidig opplever han at bruddet han i sin tid foretok med familien, til fordel for kunsten, har berøringspunkter med sivilisasjonsbruddet som Sarah så vidt overlevde. Romanen reiser spørsmål om hvordan vi begrunner våre liv etter folkemordet under annen verdenskrig, samtidig som kunsten og kunsterens rolle problematiseres.