Når vi snakker om handlingsrom i barnevernet, hvilke «rom» snakker vi om da? Hvilke muligheter og begrensninger for nytenkning og nyskaping fins i utdanningen og i de kommunale barneverntjenestene? Dette er spørsmål som diskuteres i boka. Barnevernets oppgaver er mange, og utfordringene står i kø. Samtidig kan barnevernsarbeidere oppleve krysspress mellom barns og familiers behov, myndighetenes forventninger og ressursfordeling samt egen kompetanse. Med et samfunnsmandat til å gripe inn i familiers private liv står barnevernsarbeidere i et grunnleggende dilemma for å gripe inn både for sent og for tidlig. En kontinuerlig fagutvikling er derfor nødvendig, hevder forfatterne. Kapitlene presenterer ny forskning om utdanning, innovasjon, skjønnsutøvelse, metodisk arbeid og tverretatlig samarbeid. Alle bidragene tar utgangspunkt i uutnyttede handlingsrom som kan åpne for utvikling av personlig kompetanse, innovative praksiser, nye digitale løsninger, ny arbeidsmetodikk som tar brukermedvirkning på alvor, og godt organiserte og sammenhengende tjenester. Boka retter seg mot ledere og ansatte i de kommunale barneverntjenestene og deres samarbeidspartnere i barnehage, skole, helsevesen, NAV og politi. Den er et bidrag til den pågående diskusjonen om utforming av nye retningslinjer for utdanning innenfor barnevern og sosialt arbeid, og diskusjonen om forsvarlighet og kompetansebehov i barneverntjenester.