Hans Frederik Hærredsvaagen er professor i idéhistorie. Hans daglige «arbeid» er preget av sterkt forfall. Han dukker knapt opp til forelesningene han er ment å holde, han forholder seg ikke til sin veilederplikt, og han publiserer ikke det grann - dette til tross for gjentatte oppfordringer og formaninger fra instituttleder Mette Høyvraa. Absolutt presens er en roman med et tungt eksistensielt raseri, en forakt mot mennesket, mot samfunnet vi har avlet frem. Verden går til helvete, vi må kort og godt begynne på nytt. Og Hærredsvaagen argumenterer urovekkende godt. Han er ikke bare vittig i sitt svartsyn og sine betraktninger, han er også innsiktsfull, sprenglærd, og i det hele tatt en interessant figur. Absolutt presens er en usedvanlig djerv debut, hva angår både språkføring og form, men ikke minst innhold.