I Warsan Shires Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet er velsignelsen redningen for den profane kroppen. Med brystmelk, livmor og dissosiativ besatthet forsøker den profane kroppen å navigere i det fremmede.... en forbilledlig evne til å skildre den politiske erfaringen poetisk: Med de stadige velsignelsene, den vidtrekkende bildebruken og de skiftende perspektivene oppleves lesningen som rik og opplysende.

- Hedia Haugen Ghanizadeh, Krabben

Warsan Shire lever og puster på nynorsk her og nå, i 2022 . og bør leses

- Sindre Andersen, Klassekampen