For første gang utgis Quislings myteomspunne manuskript. Oktober 1945. Vidkun Quisling sitter på dødscellen på Akershus festning. Om få dager skal han henrettes. Dommen er falt; han er avmagret og blek. Det hele er over nå. Sine siste dager bruker han til å avslutte sitt filosofiske mesterverk: "Universismen". I over 30 år arbeidet han med det som var planlagt som et trebindsverk. Det endte med en mengde notater og utkast på til sammen drøyt 800 sider. Hans Fredrik Dahl skriver i sin Quisling-biografi: "Finnes det da originale glimt i denne Quislings ufullendte? Spørsmålet lar seg neppe besvare før noen tar på seg å ordne og systematisere de spredte kladdene." Nå er jobben gjort. Nå utgis Vidkun Quislings filosofiske livsverk for aller første gang; Universismen. Sitater fra "Universismen": * Jeg skal - som den förste - bevise at Gud eksisterer, ... kort, at Gud ikke er et avledet abstrakt begrep, men et levende kollektivt vesen. * Hennes kropp har kjönslige, ikke nöitrale former: brede hofter og bak, fyldige bryster med sammenhengende retardert utvikling av hjernen. Dette er kvinnens biologiske tragedie, som ingen kvinnesak kan befri henne fra. * Sövnen er dödens broder. Og som sövnen er en hvile, er også döden. Og av dödssövnen opstår de nye vesener, morgenfriske, uten erindring, med ny individualitet og intelligens. * Hver hjerne er en slags radioutsender og radiomottager. Dette er en redigert versjon av notatene til Quislings filosofiske livsverk, som han planla å gi ut i tre bind. Innholdet spenner over temaer som forholdet mellom mann og kvinne, Gud og moral, kunst og vitenskap, universet, tid og rom, og om liv på andre planeter. I tillegg er teksten Universistiske strøtanker, som ble skrevet de siste dagene før henrettelsen i oktober 1945, gjengitt i sin helhet.