En av de første dagene i juni kommer Hans Sæthre til Elveløkken for å be om Birgits hånd. Hun er overlykkelig, men også vettskremt. - Gjort e gjort, svarte Rebekka. - Du kan ikkje gå og dvel ved fortida, Birgit. Da går du tel grunne. - Æ veit det, og æ gjør nu helst ikkje det. Hadde det ikkje vært før han Ragnar. Æ e redd han har ødelagt før den gode framtida som ligg framfør mæ. Tanken på at han Hans skal oppdag føflekken, e så skremmanes at æ sett her og tenk på om æ bør flykt. Reis min vei og aldri sett mine føtter på Ørsnes igjen. Amund har reist til barndomshjemmet på Helgelandskysten, og det blir et spesielt møte med foreldrene ... Lest av Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen.