I perioden fra midten av 1800-tallet og frem mot utbruddet av første verdenskrig utviklet en moderne norsk litteratur seg parallelt med et moderne norsk mediesamfunn. Nye former for transport og kommunikasjon, lyd- og avbildningsteknikker, endret betingelsene for hva mennesket kunne se, høre, gjøre, vite og forestille seg. Hvordan ble norsk litteratur påvirket av disse medieteknologiske endringene? Denne boka undersøker hvordan forholdet mellom mennesket og mediene kom til uttrykk i norsk litteratur skrevet i perioden fra 1850 til begynnelsen av 1900-tallet. Boken viser hvordan det sene 1800-tallets litterære fornyelser kan forstås som responser på den samme periodens medieutvikling, og tar slik til orde for at et medieestetisk perspektiv kan aktualisere og fornye vår forståelse av denne sentrale perioden i norsk litteraturhistorie.