Boken gir en omfattende oversikt over handelsflåten i statsrederiet Nortraship og sjøfolkenes innsats under siste verdenskrig, de betingelsene de seilte under og de farer og belastninger som de utsatte seg for. Uteseilere ble også rekruttert til den norske marinen, og boken gir en oversikt over marinetjeneste og marinens utvikling under krigsårene. Flere av medlemmene i krigsseilerforeningen hadde en slik bakgrunn, enten fra marinefartøy eller som skyttere på et handelsfartøy. Dette var en krevende tjeneste med tap av mange liv. Krigsseilerne hadde etter krigen en forventning om å få utbetalt midler fra Nortraships «hemmelige fond» hvor britene hadde innbetalt et frakttillegg som skulle komme de norske sjøfolkene til gode etter krigens slutt. Dette ble avslått og krigsseilerne ble oversett. Etter en juridisk avklaring av kravet ble saken liggende nede i mange år før den kom opp på nytt på slutten av 1960-årene. I denne forbindelse ble Norges Krigsseilerforbund reaktivert og det ble etablert regionale krigsseilerforeninger; en saksutvikling som endte med at Stortinget bevilget en kompensasjon til krigsseilerne i 1972, hele 27 år etter at krigen var slutt. Bodø og Omegn Krigsseilerforening var en av disse foreningene, og forfatteren tar for seg etableringen og driften av foreningen i de årene den eksisterte samtidig som det gis en nærmere presentasjon av medlemmene og den enkeltes tjeneste i handelsflåten og marinen under krigsårene. Hva de opplevde, overgår ofte våre forestillinger om krigens brutalitet.