Jeg bruker nesten alltid første person i det jeg skriver, og jeg bruker også mye historisk presens. Begge deler får lesere til å oppfatte mange av mine tekster som selvbiografiske. Ikke gjør det. Det meste er rent oppspinn, men at erfaringer fra mitt eget liv, både det ytre og det indre, ligger og ulmer på undersiden av mange av tekstene går det ikke an å benekte. Historien om Junker Preben von Ahnens felttog til Nasa sølvgruver i 1659 er autentisk i minste detalj. Mange av artiklene har vært publisert tidligere i egnede tidsskrifter og bøker beregnet for slikt stoff.Noen dikt har kilt seg innimellom. De har mest med min kjærlighet til havet å gjøre. Lesere kan være så mangt. Noen få (det kunne godt ha vært flere) gir meg tilbakemeldinger. Slike lesere liker jeg - selv om ikke alle liker det jeg skriver. Jeg prøver å ta litt lærdom av kritikken.]]>