Tiden som flyktning og årene til sjøs var ikke bare krig og elendighet. Det var også hverdagslige hendelser og et liv som skulle leves. Jeg var 19 år da jeg måtte flykte til Sverige, og 21 år da jeg gikk om bord i D/S "Gezina" som radiotelegrafist. Jeg var en ung gutt som var nysgjerrig på livet, og som ikke kunne la krigen røve all livsglede. Jeg vil gjerne formidle også dette. Midt i alt det triste og de traumatiske hendelsene levde vi våre hverdagsliv, der livsglede og enkle hendelser hadde sin plass. I årene 1943 til 1945 var jeg med på 17 overfarter i konvoi over Atlanterhavet, før turen gikk til Afrika og derfra videre til Det fjerne Østen. Vi opplevde ubåtangrep, sjøslag og å bli beskutt, men jeg var heldig, jeg kom fra det hele med livet i behold.