Boka kan på den ene siden brukes til kritiske analyser av Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplanreform. På den andre siden kan den brukes normativt til å videreutvikle forslag til forbedringer av reformen. Forfatterne viser til en undersøkelse der skoleeiere har blitt spurt om hvordan implementeringen av Kunnskapsløftet har foregått. Undersøkelsen viser tydelig er det er delte oppfatninger og at ulike prioriteringer har funnet sted. Forfatterne diskuterer på den bakgrunn om skoleeiere er seg bevisst det ansvaret de har for kompetanse innenfor opplæring i skolen. "Her stiller han mange vektige spørsmål som alle som er opptatt av mening og sammenheng i skoleutviklingen i landet vårt, bør få med seg og tenke gjennom. Til oss lærere gir i praksisfeltet gir boka mange innspill til en bredere kunnskap og forståelse av vårt oppdrag." (Marit Rundberg, Bedre skole nr. 3 2011)]]>