Velferdsstatens «menneskebehandlende» organisasjoner stilles stadig overfor nye reguleringer og effektivitetskrav. Samtidig er problemene de er satt til å håndtere uregjerlige og vanskelige å styre. Menneskelige problemer er uforutsigbare, sammensatte og kan overskride flere spesialiteter og sektorer. «Velferdens organisering» viser hvordan ulike krav til organisering, ledelse og styring av menneskebehandlende arbeid kommer til uttrykk som krysspress på det politiske beslutningsnivået, så vel som når befolkningen møter tjenesteutøverne ansikt-til-ansikt. Eksempler er hentet fra ulike typer utviklings- og omorganiseringsarbeid - som bedriftsinspirerte effektiviseringstiltak, evidensbasert prosedyreutvikling og koordineringstiltak i NAV- og Samhandlingsreformen.]]>